Global Image 2009 Bangladesh

Dreams on a blackboard

2009-12-03T07:21:00.000-08:00

Temaet som min gruppe fikk var Youth & Dreams.

På gruppe med Wanda, Susanne, og to studenter fra Pathshala, Vashkor og Labib hadde vi alle problemer med å finne ut hva vi skulle ta bilder av. Vi satte oss ned og tok en liten brainstorming, og etter hvert kom ideene frem. Min ide gikk ut på å ta bilder av mennesker som tegnet eller skrev en drøm de hadde på en blackboard som jeg hadde kjøpt.

These two you boys told me they dreamt about getting a big house and a car.
They didn't say much, but they knew what they dreamt of.

I want to live a peaceful life.
That was all he said.

A very young fisherman was busy selling fish at a market near the river side.
I walked up to him and stood there for a while to gaze at what he was doing.
Eventually I asked him what kind of dreams he had. He didn't smile for a second.
He told me he wanted money. I asked him again if there was anything else he wanted,
but money was all he said.

As old as he was, he walked up to me and asked me what I was doing.
He talked in Bengal and my very bad English translator wrote down his dream.
He dreamt of a big house and a nice car.

I told him to write down a passion or a dream he had, a passion he wanted to fulfill.
He then wrote that he wanted to help helpless people in hard times.

This teacher had quite an interesting dream.
He told me he dreamt of quality education for young people, and more
respect for the teachers.

I met this man in a park. I told him to draw down a dream on my blackboard.
He sketched down Bangladesh and told me he loved his country and dreamt
of better living standard for all people in Bangladesh.

A young man was selling all kinds of fish at a huge fish market. I asked him what his one
and only dream was. He told me he dreamt of a better life.

Bangladesh, Dhaka.
En fantastisk opplevelse!

Anders Haugland Pedersen

Pool World

2009-12-03T04:07:00.000-08:00

Mitt tema var entertainment og jeg valgte å lage en serie på den lokale biljardklubben, Pool World. Så her har jeg hengt med gutta, spillt biljard, røyka, gambla og tatt bilder. I storyen min vil jeg vise miljøet i klubben og hvordan ungdommen der underholder seg selv. Generelt er jeg veldig godt fornøyd med turen og det har blitt masse bilder og opplevelser. Andre bilder kommer på www.vegardsk.com.

Dvergen i midten er dørvakta til klubben

Lagt inn av Vegard.

Bilder

2009-12-03T03:36:00.000-08:00

Jeg har hatt temaet youth and sport, og har tatt bilder av cricket. Jeg har tatt bilder av både de professionelle spillerene og de som spiller bare for gøy (eller for penger).

Jeg slet fælt med å få lagd en historie, men fikk masse cricketbilder. Til slutt plukket lærerne ut en slags story av bildenene mine med tema movement & expression, som jeg sa meg enig i. Uansett, dette er de bildene jeg ble mest fornøyd med.

- Jenny

FInal Story

2009-12-03T03:25:00.000-08:00

Her er min slutt story fordi som er interessert.
Jeg valgte da boxing som sport. Det var litt vanskelig siden Dhaka bare har ett boxing team, og de egentlig var på ferie. Men etter mye om og men fikk jeg tak i boksere. Først en bokser og to trenere, og senere to boksere og en trener.

I tillegg til å være på ferie var "Mohammad Ali Boxing Stadium Bangladesh" under "Re-construction" så derfor ble det boxing i gata. Noe som var veldig gøy.

Har derfor kalt serien min for streetboxing.

My name is Eirik, And this is my story.
Er ikke helt sikker på om det kommer i riktig rekkefølge. Men det er iallefall bildene. ;)

Bilde over er det jeg stilte ut på utstillingen.

I etterkant av turen

2009-12-03T03:05:00.000-08:00

Da er gjengen tilbake på Bjerkely igjen, men Bangladesh er fortsatt i tankene våre.

Her er mitt faglige resultat fra turen, bildeserien vi har jobbet med. Under hvert bilde er det en caption som forteller om bilde og driver storyen fremover. Teksten er på engelsk, siden workshopen har foregått på engelsk. Bruk f.eks Google Translate hvis du vil ha det på norsk.

Jeg har jobbet på en muslimsk internatskole med kun gutter. Etter rundt en uke der er dette hva jeg har å dele.

Madrasha Darul Ulum Tahfijul Quranil Karim
Topic: Youth and Education / Student: Mats Estensen
Mats Estensen © 2009

This Madrasha is one of the smaller Islamic boys’ schools in Dhaka. The 90 students in the school differ from about 6 to 18 in age, and are divided into five classes. To me, the school is actually one of the most hospitable and open environments I’ve ever experienced.

This crying young student was one of Md. Salman’s closest friends and came to the first school day of the week knowing that his friend was going to go through a kidney transplant the very same day. The transplant went wrong and the school lost a great student.

The students study the Quran every day as a part of the Islamic Studies. A transcript of the Quran is handed out to the students instead of the whole book. These transcripts contain selections of an Arabic Quran with a Bengali translation, easier for the students to understand.

Learning and practising together is something that is highly valued at the Madrasha. In most of the subjects, the students use collaborative methods of learning. One class may be only a few students at the time, so the learning is at a much more personal level than in the typical school class.

As a school in the middle of a poor part of Dhaka, most of the students derive from a lower class family. For some of them, a family is just a vague memory from their early childhood before they were sent away as orphans. The Madrasha gives many a home where they can live their life in a decent condition, with educational options included.

Between classes the students sleep, relax and wash themselves. The students also take personal responsibility to do their chores as well. Except for the food, rest of the tasks a school requires is covered by the students’ work.

The students are learning Bengali, Urdu, Farsi, Arabic and English language. There are different methods of learning to the different students’ skills and level. Repeating the alphabet is one method of learning for the very youngest students.

To see how the students socialize and interact throughout the time I spent with them was an wonderful and interesting experience. Spending all the day together, the students bond in a unique way, different from a regular school. Education, friendship and fellowship are firmly linked with each other through the Madrasha.

This Madrasha is a beautiful place with a lot of love and kindness to it. I’m happy I got the chance to experience it, and share a small part of it through the photographs in this story.

/Special thanks to

Imtiazul Haque, Pathshala
Salma Abedin Prithi, Pathshala
Abdur Rahman, Madrasha teacher
Md. Al-Emran Hossain, Madrasha teacher

All the students at Madrasha Darul Ulum Tahfijul Quranil Karim

In memory of Md. Salman - 2000-2009
Student of Madrasha Darul Ulum Tahfijul Quranil Karim

lite sammendrag

2009-11-21T09:19:00.000-08:00

Nå er det ikke lenge til vi kommer hjem til Norge igjen så jeg tenkte jeg skulle ramse opp litt av min egen erfaring fra denne turen.
det rareste var nok å klara å sova i myggnetting. litt ubehagelig klaus effekt, men nå etter 1 mnd så er det blitt en vane, men vi har hatt våre stunder i rommet hvor vi har veldig lyst å bare rive den ned, hehe

susanne så har lagt seg under sin myggnetting der ja.

etterhvert så me fekk flytta in i de fine hotell rommene våre så var det jo viktig å bli kjent med bangla elevene så vi skulle jobbe sammen med. så vi alle ble tatt med på en tur til en av de eldste by delene i Bangladesh om jeg ikke tar helt feil. Panam City. var ikke så mye igjen av byen da, men masse folk, det var det.

det var en veldig interessang dag og en veldig varm dag i tillegg. Det har tatt sin tid å bli vandt med varmen her nede, men vi har og vært så heldig med sesongen. for nå er det jo høst og på vei å bli vinter her, så det blir kaldere og kaldere, til min egen overraskelse så har det begynt å bli rimelig kjøling de siste dagene her. men det er vel like greit siden vi skal hjem om noen få dager og der er det sikkert garantert enda kaldere.

Når workshopen sko begynna så var det jo en bli kjent fase, og det var ganske gøy, tok masse tulle bilder og vi ble delt in i gruppene så vi skulle holde oss til resten av måneden. vårt første oppdrag hva å finne spesifikke plasser rundt i Dhaka og vi måtte hoppe i bildene våre med alle medlemmene i bildet.

her er Gruppe 4 ja.. oh yeah! og ja, jeg ser helt mongo ut, og den dumme lappen er allti i veien. på alle bildene vi hopper på.. -_-
det var ganske gøy å reise rundt i et fremmed land med egentli fremmede mennesker og se Bangladesh.

Etter bli kjent fasen så begynner selveste workshopen. og det første oppdrage vi får eg å ta portretter så har noe med temaet så hver gruppe har fått. MIN gruppe, altså gruppe 4 fikk YOUTH & FASHION.
Jeg fikk litt sånn å nei følelse i meg, jeg hater egentli fashion men det var temaet vårt, så oooh boy!
portrettene derimot de ble litt ja, feil. Vi alle var ganske usikre på om vi måtte ta portrett bilder av folk innenfor temaene våre og aldergruppen (15-36) så vi ringte Joseph.(søteste fyren på Patshala, bryr seg om alle og hjelper til) han sa vi skulle bare ta portretter. så MIN gruppe gjorde det. vi tok portretter, sånn generelt.
Her e ett av mine portretter som jeg leverte in til evaluering. Selvfølgelig fikk min gruppe litt kjeft siden vi spurte joseph som ikke er en lærer i stedetfor en av lærerene som visste hva vi skulle gjøre. så nesten ingen av bildene våre var gode nok. typisk! så vi lærte etter den dagen at vi må være ganske nøye, for de hugger av oss hodet på evaluering. De er endel mye mer strengere enn hva Ivar har vært med oss før vi kom hit, hehe.

etter assignment 1 som var portrett bildene så skulle vi begyne på assignment 2. som var enda mer rettet til konseptet vi skulle lage til vårt tema. VI ALLE sleit med å lage et konsept som va konkret nok og god nok for lærerne her. det var ganske frustrerende mange ganger for vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Dette er og en fin tid å bli syk! Jeg tror ALLE jentene har vært syke utenom ROZA! Og Susanne har nok vært den så har vært verst syk, stakkar, mn hun har hatt mamma 1 and mamma 2 til å hjelpe henne + Ivar. hehe. (mamma 1 = Therese, mamma 2 = Jenny ) ^^.
Når det gjelder guttene så har:
Mats
Dan
Vegard
Torleif (benekter fortsatt )
vært syke. de andre tror jeg har bare hatt diare som det værste. men ja.

Jeg har hatt en og en ganske rar tur her borte når det gjelder med gutter. jeg har fått mer roser enn noen gang i hele mitt liv!
en av bangla elevene Arfun spurte meg på date til en konsert vi alle var invitert til, og jeg sa ja, og jeg tok det som for tull og Arfun er ikke den personen du tar seriøs heller. men akkurat den kvellen så var jeg vond i magen og jeg ville jobbe ferdi med konsepte mitt så jeg gikk ikke. Når de som var på konsertene kom tilbake så kom ingrid in på rommet til meg,jenny og susanne og ga mg en BUKETT!! hun sa at Arfun hadde kjøpt de til meg og var ganske lei seg for at jeg ikke kom.
Jeg fikk latterkrampe og følte mg sykt skyldi samtidi. Jenny hadde latterkrampe minst i 40 min!!!!
og det var Roser han hadde kjøpt!!
jeg satte dem i vann, men de døde ganske fort =/
De andre rosene jeg har fått og JEG ELSKER DEG ordene kom fra Vashkor. han hadde fått en charity rose og gav dem til meg og sa jeg elsker deg. Bangla folka har blitt litt gode i norsk, spesielt Vashkor. han får til uttalelsene ganske bra. så det var nummer 2, og så den siste var Anders, han gav meg en rose og. vett ikke om den telle, fordi det var samme rose som Vashkor gav meg..xD
men ja. sånn har det gått..=P

Det morsomme med å ha et konsept klart er å finne ut hvor vanskelig det er å utføre den!
Mitt konsept ble til slutt om Upper Class Fashion. så jeg reiste til rikmans strøket og hang med masse berømte stylister,modeller,skuespillere osv... Det var ganske interressangt, jeg fatta ikke en dritt når de snakka til meg, for de fleste søkka i engelsk, men han ene stylisten jeg skulle ha konsepte mitt på kunne engelsk rimeli godt, så han oversatte til meg mange ganger.
første shooting dagen min var ganske gøy. Måtte reise 40 min med Dan Til Ghulshan area. (rikmans strøket) for å så bli kjent me stylisten og de folka han jobber med. jeg var gangske nervøs, men det gikk jo helt topp. Det er en av de tingene jeg har merket, Bangladesh folk er eksremt hyggelige, de vil bare hjelpe, som regel.
Men uansett, stylisten Quazi tok meg med til en fashion designer som hadde en butikk. han var ikke der, men Quazi insisterte på at jeg skulle bli kledd opp i en Sari (tror det staves sånn) jeg ble litt sånn, eeehm. jeg kan bare ta 120 bilder per dag og de ska bli bortkasta med bilder av meg i kjole. hmmmmm....
jeg hadde ikke noe valg, han bokstaveligtalt bare begynte å kle på meg kjolen. jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre.

her ble resultate.:

Der sitte eg med kjolen. Quazi klagde på meg at jeg måtte ha beina igjen. men de ville ikke være limt sammen i all evighet. jeg fikk jo helt latterkick og tenkte bare på at mamma hadde vært så fornøyd om hun hadde sett meg nå!. kan takke Quazi for dette minne. elsker bilder !!! =P
(fornøyd nå mamma?!)

vi har hatt 3 dager shooting og 3 dager til re-shooting. jeg brukte de dagene til å ta bilder og å være syk. wooohoo.
det som jeg likte mest av shootingen var på den siste dagen. Da var det FOTOSHOOT med MODELLER som skulle være BRUDER.

her ser du makeup artisten så gjør noen finishing touches på "bruden". Jeg kjeda meg skakk i hel mange ganger for det tok jo bare 4 timer for å sminke dem begge. og 90 % av den tiden var for å ta på foundation. jeg bare ventet på fargene. som var ganske fine:
-Gull
-Rosa
var ganske imponert. spesielt på modellene. de sitter jo bare der i timer og timer. og så er det ikke lite sminke heller, det er jo et helt tonn rett på fjeset. de ser jo ut som dukker!.
så jeg fant ut etterhvert at konsepte mitt til utstillingen skulle være om disse dukkene (modellene)
så etter mange timer med venting og tålmodighet så kom vi endeli til fotoshooten.dette er ett av bildene jeg tok mens de var i studio. der var en annen fotograf der som skulle ta seg av den ekte photoshooten. så jeg bare gikk rundt for å ta bilder uten blits. woohoo.
dette ble nok det beste, og det bilde jeg skal ha i utstillingen idag.

det var litt om bangladesh for meg. kl. er nå 03:07 her og jeg skal nå legge meg.
god natt og ses hjemme om 3 dager ^^,

Eirik & Vegards Togtur.

2009-11-19T19:59:00.000-08:00

På tirsdag valgte jeg og Vegard og ta oss en liten utflukt for å ta noen bilder. Vi skulle egentlig komme oss til havna, eller elva. Men det skjedde ikke. Vi prøvde å vise oss frem på kartet med å peke på havna. CNG(Auto Richza) kjørte oss ett helt annet sted. Vi valgte å bare sitte på å se hvor vi havnet.

Vi ble sluppet av ett sted hvor solid bakke ikke lenger var ett begrep. Bakken bestod hovedsaklig av nedtråkket gress, kål og søppel. For førstegang på lenge følte vi oss egentlig veldig som de "eneste" hvite igjen. Men bit på, vi spaserte litt bortover. Da etter 10 minutter fant vi en togbane, som gikk rett igjenom. Og folk bodde langs togbanen.

"Lets walk along the railroad" Sier Vegard.
"Allready ahead of you" Sier Eirik mens han allerede er på vei inn.

Vegard homper nølende etter. (Haha.)

Når vi har gått ca 5 meter langs toglinjene kommer det masse unger rundt oss som begynner å føge etter oss. De klapper og Jubler. Noen diskre inngang til togsamfunnet fikk vi ikke. Disse ungene følger etter oss ca 30 meter før noen ungdommer kommer å truer de med stein og vil kaste stein på dem hvis de følger etter oss. Ungene stikker, Ungdommene følger etter oss. Vi begynner å ta bilder.

Vegard er i fullgang med fotoshoot av noen bangladesh folk.

Så snille og veloppdratte som vi er, viser vi bildene etterpå. Selvom de fleste bildene er maks dårlig komponert, Alt formye folk inne i bilde, kanskje litt bom på eksponering, Og personene har falskere smil en Onkel skrue. Så blir de veldig glade når de får se bilde av seg selv, og det ser ut som dagen dems er fullkommen. Bare hyggelig :)

Vegard foran litt av mengden som følgte etter oss. Selvom de bor langs en toglinje, og det paserer ett og annet tog forbi hvert 15 minutt. Ser det ut som de koser seg. Iallefall når de kan bli tatt bilde av

Barna som sitter på toppen av togene blir også like gale. "Strike a pose" før toget har gått forbi. Sant skal sies så er ikke togene her så moderne at de går noe fort, så man for god tid til å ta bilder av evt unger som jubler og hoier oppå toget.

Det hører med til historien at langs togbanen gikk det veldig mange gjeiter også. Disse gjeitene var velig pene, og syra. De var nemmelig spraytagget. Rosa.

Men selvom de lever langs toglinjer var det veldig morsomt å se hvordan de velvillig poserte for bilder. Nå skal sant sies at de var så gira at vi nesten ikke fikk velge hvem vi skulle ta bilde av. De pekte på alle nye som kom i gjengen og sa masse rart på bangla. Jeg gjetter det var noe som "Ta bilde av han/ho/de/det/den/dem/

Kjører litt laidback western style.

Vi fikk jo også show og akrobatikk av de sprekeste ungene. Dette var VELDIG gøy at vi tok bilde av, for det å se på seg selv når du står opp ned var utrolig morsomt for de. Og vegard kommanderte ungene rundt og opp på objekter som en dreven ressigør.

En fornøyd vegard, mens tilskuerne venter spent på resultatet. Dette ga meg en 5 minutters mulighet til å faktisk få litt pusterom. Takk Vegard.

Det var en veldig morsom og gøy tur, selvom vi ikke fikk så veldig mye bra bilder. Men det var virkelig morsomt å se hvordan de som lever i en togbane, og ikke har så mye overlever og storkoste seg, iallefall når vi kom på besøk.

Denne lillepjokken bestemte seg selv for å være min guide og reiseleder. Han valgte fint ut folk og objekter jeg skulle ta bilde av, men også hvem jeg ikke skulle ta bildet av. Vi hadde en veldig koselig samtale om tog og busser. Det var iallefall det jeg snakket om, mens vi gikk der. Jeg tror han snakket om det samme. ;)

Når vi bestemte oss for å dra tilbake til hotellet, var det en av de i gjengen som følgte etter oss, som bestemte seg for å virkelig følge etter oss. Han hadde litt mer staslig tøy enn de andre. Og var veldig snill. Selvom han ikke pratet engelsk. Han følgte oss til en CNG, pruta den ned til 100taka. Og satt seg i den og følgte oss helt til hotellet. Som var ca 40 minutter med CNG. Når vi kom frem til hotellet viste oss han tre id kort. Ett for han, ett for moren og ett for faren hans. Alle stod det "Gouverment of Bangladesh" pluss masse rareting på Bangla. Det var litt stilig. Når vi stod uten for hotellet tok vi han i hånden, Takket for oss og gikk inn. Han smilte og tuslet nedover gaten.

Jeg delte også ut hele røyk pakka mi halveis ufrivillig på togbanen.

Det var en gøy tur. Og vi skal rekke iallefall en til før vi reiser hjem;)

Nå er det på tide å begynne å skrive captions til storyen min.

Dhaka donut

2009-11-13T08:26:00.000-08:00

Ekstra tid om morgenen + donut-crave = Jakten på Kings Confectionary

Vegard og Roza har sultenansiktet.

Det ser ut som Vegard har funnet stedet ...

... Kings Confectionary!

Happy faces! Sjekk donutmåltidet.

Roza er litt happy.

Donut-pose

Så var det hele ferdig. 2 immodium på hver hjalp på resten av dagen.

PS: Bildene er tatt med kompaktkamera for å opprettholde blogg-imaget.

Status update

2009-11-12T06:04:00.000-08:00

Da er opplegget her i Bangladesh ca. halvveis og dette er NOE av det vi har gjort hittil:

- Vært sjuke. De fleste har hilst på en eller annen form for sykdom som gjør at maten kommer ut der den vanligvis kommer inn. Eirik og Torleif påstår nå at de to ikke har vært syke og har gitt 500 taka (40 kr) hver inn i en pott som går til den av de som blir sjuk sist. (Pro tip: Ikke spis Pepperoni-Pizza på Dominous. Hør på Ivar)

- Kjørt rickshaw. For de fleste har nok det blitt brukt gjennomsnittlig 1 time hver dag på denne fancy sykkel-taxi-greia. 90% av turene går greit, men av og til er noen uheldige og blir sendt på en to-timers rundtur i Dhaka på jakt etter f.eks skolen.

- Endra div. vaner. De fleste har slutta å bruke sokker og sko, og gått inn sandalene. Selvsagt er det noen som absolutt skal bruke sokker i sandaler (haha). Luksus som kniv og gaffel er noe de fleste har avstått fra, og heller tatt henda fatt. Ganske grisete å spise så mye ris med fingra av og til. Alle har også kjøpt seg local-klær som det allerede er blogga om, og som de fleste sikkert kommer til å bruke MASSE den første uka tilbake på Bjerkely.

- Utvikla fotoskills. Mange har blitt utfordra med gode fotooppgaver og blitt tvingt til å levere bilder selv om man er sjuk eller lei. Jeg tror at dette hjelper oss slappe Bjerkelyelever ganske fint når vi MÅ levere, uansett. Bare vent til vi kommer hjem, og viser de forskjellige seriene!

De fleste er nå godt i gang med sin "hovedoppgave" som Ivar har fortalt om. Jeg for min del jobber med "Youth and Education", og har fokus på utdanninga man får på en islamsk skole (Madrassa). Hittil har jeg besøkt to slike skoler og kommet i kontakt med mange studenter og lærere, som alle viser en ekstrem gjestfrihet og åpenhet til de som besøker skolen. Dette gjelder også Bangladesh in general. Gjestfrihet er noe som blir lagt stor vekt på av alle.

Ved siden av dette har vi spist masse rart, opplevd masse gøy og gjort alt annet man gjør på en skoletur, og litt til. Vi har blitt kjent med en skolehverdag litt annen en Bjerkely, hvor Flisa er blitt til en by med flere millioner og biler er blitt til rickshawer. Dagene er lange, og arbeidet er (for de fleste) ganske intensivt. Nå har vi kommet til et tidspunkt hvor hotellet (Ambrosia) og skolen (Pathshala) er blitt hverdagslige steder.

Det er rart at vi nå er halvveis og at det er under 2 uker til vi er tilbake i kalde Norge. Uansett kommer vi nok til å oppleve masse i løpet av neste og siste halvdel av turen som garantert kommer til å gjøre denne turen enda mer legendary enn den har vært hittil (if possible).

- Mats

Gratulerer med dagen Susanne!

2009-11-12T05:06:00.000-08:00

Susanne er 19 år i dag,

så etter beste tradisjon lager vi masse styr og kjøper de mest ubrukelige gavene vi finner.

Eirik, Vegard og jeg ga henne et slott med hoppende pingviner.

Therese og Anders kjøpte en kjempefin kake og alle barna koste seg masse.

Fornøyd bursdagsbarn

Batteridøra var skrudd fast, men da kom endelig spenstkortet til nytte

Ganske awesome..

De hopper og sklir og spiller en trudelutt som går om igjen og igjen og igjen.

Torleif filte vekk bakdelen til den svarte pingvinen så den skulle sprette opp trappa baklengs, noe som endte ganske grovt...

Clincher-bildet! aaaaje

Syk..

2009-11-10T22:26:00.000-08:00

Så har det altså skjedd. Jeg har reist i over 15 timer til et land langt vekk, og ender opp sengeliggende. Feberen sniker seg på, kroppen vil ikke adlyde, og krangelen med magen om den skal holde på maten jeg spiser, er blitt en vane.

Etter å ha vært så godt som sengeliggende i de to research dagene, tenkte jeg at jeg skulle prøve å komme meg på skolen. Det begynte vel så bra, helt til jeg ikke lenger klarte å holde hodet. Hasib ga meg en grønn, vondtsmakene drikke, noen paracet og sendte meg tilbake til hotellet i bilen sin. Fikk streng beskjed om å få i meg litt mat, sove og drikke masse vann. Og det er igrunn det dagen har gått til.

Savnet av min snille mamma som alltid passer på meg, og noen glade hundefjes, har vært stor. Og motivasjonen for oppgaven min her, har vært greit langt nede. Men nå er jeg på bedringens vei, blitt god venn med et paracet brett, og fått meg en kontakt, som skal følge meg til et senter for handikappede mennesker. Der håper jeg det blir noen bra bilder, og at motivasjonen og overskuddet kommer snikende tilbake.

- Susanne

På vei hjem fra middag.. etter rushtid

2009-11-08T05:32:00.000-08:00

Fotoshoot på hotellrommet

2009-11-08T01:01:00.000-08:00

De fleste ligger rett ut og spyr for tida, så vi er ganske lei hotellrommet. Nå er vi på bedringens vei og legger ut noen bilder av rommet vårt (Therese, Jenny og Susanne)

Vi får nesten ikke mat her så kjøleskapet er fyllt med diverse sunnkost...

Stort og fint bad

Droppa roomcleaning i dag, siden vi ikke gadd å gå ut av rommet

Noras hjemmelagde is the shit

Boller og dipp

Gutta dekorerte vifta vår med sokker og undertøy. Jenny sin sokk ble der permanent. Roomcleaning-fyren syns dette var utrolig arti

Syk?

2009-11-07T07:39:00.000-08:00

Hei hei folkens hjemma.
tenkte eg sko oppdatera litt me ka så skjer her nere.
d e rimeli varmt, men me har hatt litt mer overskya dager de siste 3 dagene, noe som passe perfekt.
men me har endel syke folk her nå.
Lillemor
Ingrid
Wanda
Jenny
Vegard
og de så e bob bob:
Therese (altså meg)
Susanne

noen e på beinå igjen, mn d ser litt dårlig ut for alle de andre så kan bli syke nå. heeeerli!!!

me har og nå fått kritikk og tebake meldinger om våre bilder. de slakta oss rimeli mye iforhold te ka me e vant me. hehe..
kjente eg va nervøs før eg viste bildene. og d va mange andre og.
me va på skolen fra ca. 08 te 19 idag.. laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaang dag.

sein middag på en knall god resturang. Vooooooooooooooooooooooooooooot! hette an. (Voot) knall go mat, mn siden eg e litt dårli fra før, så kjenne eg kvalmen og magen e iche heilt okå for å sei d sånn.. =/

eller så e d begynnelse på Assignment 2! imårå. alle må ha klart konsepte sitt, så. d blir spennende å se om me får dette her te =P

Høyres valgkamp i Bangladesh

2009-11-06T09:27:00.000-08:00

På dag 2 av vårt aller første oppdrag (eller Assignment som de kaller det her) var jeg og Imti fra gruppa mi en tur rundt universitetsområdet for å finne noen folk å ta portretter av. Imti, som er kjent i byen viste meg fram til kunsterparken. Et område der kunstere alltid malte, spiste, studerte, osv (alt jeg så var at de røyka hasj i parken, though).

Litt innover denne parken fant jeg denne fyren (på bildet). Legg merke til t-skjorta hans. På framsida av den kunne man se den kjente Høyre-logoen og påtrykket "Høgre". Dette var altså en random fyr i en random park i et random land på andre siden av jorda. Ganske tilfeldig. Dette måtte jeg selvfølgelig finne ut mer om.

Jeg prøvde å finne ut noe om t-skjorta, men alt han hadde og si var at 1) Han hadde nettopp sluppet ut fra 6 mnd på mentalsykehus 2) Hans beste venner var Hillary Clinton og MacGyver 3) Han skulle straks til det hvite hus for å snakke med Hillary for få henne til å gjøre noe med alle chipene de har satt i hodene våre. Tidvis sang han på diverse gamle Pink Floyd-sanger.

Morsom dag! Oppgaven blei ferdig, for de som lurte.

- Mats

Programmet 04-25 November

2009-11-05T21:13:00.000-08:00

Tenkte det ville være kjekt for enkelte å vite litt om programmet fremover: Her er en oversikt:

Onsdag 04/11 - Undervisning hele dagen
Tors-Fred 05-06/11 - Oppgave nr 1 (foto 120 bilder x 2 dager).
Lørdag 07 - Undervisning hele dagen: Bildehistorie
Søn-Man 08-09/11 - Oppgave nr 2 (foto 120 bilder x 2 dager).
Tirsdag 10/11 - Undervisning og bildegjennomgang
Ons-Fre 11-13/11 - Oppgave nr 3 (foto 120 bilder x 2 dager).
Lørdag 14/11 - Midtveis evaluering oppgave nr 3
Søn-Man 15-16/11 - Fortsette oppgave nr 3 (foto 120 bilder x 2 dager).
Ons-Tors 17-18/11 - Innlevering av bilder og endelig utvelgelse
Fred-Lørd 19-20/11 - Forberede undertekst og bildepresentason
Lørdag 21/11 - Forberede og henge opp bilder til utstilling
Søn-Man 22-23/11 - Åpning av utstilling og elevenes foredrag.
Tirsdag 24/11 - Fridag
Onsdag 25/11 - Fly ank. Gardemoen 22.35; SAS fra London

Elevene er delt inn i grupper på 5-6 personer der det er 2-3 fra Phathshala og 3 fra Bjerkely i hver gruppe. Alle gruppene skal arbeide med tema ungdom men med forskjellige vinklinger. Ungdom og underholdning, ungdom og mote, ungdom og sport, ungdom og utdannelse og til slutt ungdom og drømmer. Hver gruppe skal ha historier som dekker de tre samfunnsklassene som er i Bangladesh; lower class, middle class og upper class.

Last news...

2009-11-05T08:42:00.000-08:00

Da er vi i gang med workshopen. Hovedtema er Youth, dvs banglafolk fra 15-36 år. Vi har fått tildelt hvert vårt område, og gruppa mi (Eirik, Lillemor, to local kids og meg) har fått sport. Vi skal lage en serie hver og tilslutt presentere den for alle som er noe innen foto rundt her, pluss familier osv (mamma, bare å komme) Deretter blir det utstilling her i Dhaka med to bilder fra alle elvene.

Onsdag var første undervisningsdag, hvor vi tegnet, hørte på lærere, messet komposisjonsregler i kor og alle fikk testet evnen til å holde seg våkne under livets film. Så fikk vi første oppgaven, som var portrett. Vi skal ta 120 bilder hver dag i to dager og sletting er forbudt. De 10 beste skal printes og kritiseres.

Vi valgte å ta bilde av sportsfolk for å knytte det opp mot temaet til gruppa. Eirik og jeg har prøvd å sette oss litt inn i cricket, men var så sparsomme med bildene at vi endte opp med å surre i gatene og ta bilde av randoms. I morra er cricket på planen igjen.

Andre ting som har skjedd i det siste er:

Vi er forkjøla og eksperimenter med spennende legemidler fra sjappa ved skolen. Vi spiser med hånda (til og med riktig hånd!). Vi holder på å dø i trafikken hver dag. Torleif har kjøpt seg tight t-shirt og longi. Vegard tar bilde av krøplinger og har tatt ut usakelig mye taka (penger). Rosa har leid seg bil med sjåfør. Nesten alle har vært på ufrivillig rickshaw-rundtur. Susanne, Torleif og jeg har klart å gi rickshaw-sykkelistene en hel ukeslønn i tips hver vår gang, fordi vi ikke hadde mindre penger..her snakker vi 500 taka i stedet for 20 (2kr)

Wanda har klemt trynet sitt på nasjonal tv da en utstilling ble stengt av politiet. Vi har lært noen bangla-gloser og lært de lokale å si ”Heisann” og ”du prompa!”. Vi spiser og drikker som bangladeshere, dvs latterlig mye ris, kjøtt med fluer, bananer, te av glass som aldri er vasket samt riskaker og masse spenstige greier jeg ikke husker hva heter.

"Flying Riczhae"

2009-11-05T06:35:00.000-08:00

Det var ikke akkurat slik jeg forestilte meg de første dagene på tur: Feber og influensa.Jeg har heldigvis blitt kvitt feberen, så jeg er på bedringens vei.

For noen dager siden hadde jeg typisk nok et lite uhell når jeg satt på med riczhaen(en mann på sykkel som kjører deg rundt i en vogn). I det ene sekundet sitter jeg på plassen min, og aner fred og ingen fare. I det neste så kolliderer vi med en annen vogn, og jeg begynner å tippe forover. Det hele ender med meg liggende på bakken.

Jeg fikk noen par skrubbsår og en vond finger, men ellers klarte jeg å "berge livet".Det var så vidt jeg klarte å redde kameraet, men alt gikk heldigvis bra.Får håpe jeg går ulykkesfri de neste ukene...

Først min facebook, og så min blogg, og så fellesbloggen om jeg har overskudd og tid.

2009-11-04T10:23:00.000-08:00

Dette ser ut til å være prioriteringen til deltakerne på årets Banglatur. Dersom dere vil vite mer om hva som skjer kan dere gå inn på facebook og lese på den enkeltes side. Navn finner du i telefonlisten under. (kanskje noen av dere elever kan legge inn noen direkte linker her.....!)

Sigmund og Eivind er to tidligere Bjerkelyelever fra skoleåret 2006-07 som ville være med på workshopen. De har sin egen blogg hvor Sigmund stort sett legger ut bilder av Eivind, men også eksempler på det motsatte. Her er linken: http://sebangla.tumblr.com/

Norwegian celeb !

2009-11-01T06:00:00.000-08:00

Telefon nummer

2009-10-31T10:37:00.000-07:00

Vi har nå fått nye telefon nummer og dersom dere ønsker kan dere både ringe og muligens sende SMS til oss. (Er usikker da jeg ikke har fått noen meldinger fra Norge enda) Her er våre nummer:

Sigmund Rønsen Aarhaug, +880 (0)1927122137

Eivind Wilhelm Skorstad, +880 (0)1927122138

Torleif Kvinnesland, +880 (0)1927122139

Eirik Sellæg Antonsen, +880 (0)1927122140

Vegard Stenersen Kristiansen, +880 (0)1927122141

Wanda Nathalie Nordstrøm, +880 (0)1927122142

Jenny Blindheim Skibenes, +880 (0)1927122143

Anders Haugland Pedersen, +880 (0)1927122145

Lillemor Evelyn M Grønkilen, +880 (0)1927122146

Susanne Thollefsen, +880 (0)1927122147

Mats Hansen Estensen +880 (0)1927122149

Dan Helge Moløkken, +880 (0)1927122150

Ingrid Alida B Erlien, +880 (0)1927122151

Roza Aghili Taslimi, +880 (0)1927122152

Therese Macfarlane, +880 (0)1927122153

Ivar Barane, Bjerkely teacher +880 (0)1927122148

Ivar

Da er vi i Bangladesh

2009-10-31T09:50:00.000-07:00

Nå tror jeg det har gått opp for alle at vi er her. Reisen gikk fint, mye bedre enn jeg trodde. Kuren for jetlag er visst et lite rocky-maraton før avreise. Så startet vi turen med en kjapp busstur og en forsinket flytur fra Gardemoen til Frankfurt. Så hadde vi en herlig tur på luksusfly derifra til Doha, hvor vi omtrent hadde hele flyet for oss selv. Doha til Dhaka var på nesten samme fly, bare med flere hundre bangladeshere som stirret på oss.

Da vi kom fram var det morgen her, dvs kl 2 om natta hjemme. Det endte i en shoppingtur fra helvete i solsteiken uten søvn og mat, men nå har iallefall alle banglaklær. I natt sov jeg 16 timer og kunne godt sovet mer. I dag har vi vært en tur på skolen og Ingrid og jeg ble kjørt på tidenes tur med rickshaw hit og dit, og skjønte hvor viktig det er å ha med seg telefon der vi satt i en bakgate med en sliten og oppgitt sykkelist.

Kvelden endte besøk på fin resturant med spicy mat for de fleste av oss, mens resten spiste gatemat. Gjenstår å se hvem som blir syke. Blir verdt det uansett siden resturanten tok av til de grader siden det er halloween i dag.

Nå er det natta, skal på heisatur med de innfødte om noen timer

1 skikkelige dagen i Bangladesh!

2009-10-31T07:35:00.000-07:00

vel, ka kan eg sei.
begynte me dagen me en skikkelig krydra omelett, den fekk mg våken for å sei d sånn. hehe. så gekk de så va våkne inkludert mg sjøl te supermarkede for å finna bangla klær. guttene klarte seg ganske bra, som bevis så har jo mats lagt ut bilde =D
(skrull neeer)
så kom den fine uflaksen min, typisk.
Sko ta ut penger fra en minibank, vel.. den slukte korte mitt!! den plutselig bare ville restarta maskinen, og mitt kort tok den gjerne. såå eg må låna penger fra alle andre, iche akkurat krise, mn håpe eg får tak i an imårå. håpe eg finne fram..haha.. for d e tvilsomt!
meg og ingrid kom nesten 1 time for seint te velkoms festen på patchala. (baad) me hadde beregna god tid etter me kjøpte bangla klær, mn så fant iche rickshaw sjåføren skolen, og me ringte ivar, som igjen lot en bangla elev beskriva veien te sjåføren....og alikavel så klare me å kjøra i over 30 min! me kjenne jo iche te Dhaka skikkeli, så me sitte jo dr og ja... håpe på d beste, hehe. mn me kom på plass te slutt. Wooooohooo.!!
elevene me ska jobba me va veldi koselige og morsomme, me fekk en del informasjon om skolen, om Bangladesh generelt. OG Ivar utfordra en av oss te å fremføre en presentasjon om Bjerkely og Norge. og eg så iche hadde sovt på 2 døgn og va overtrøtt/mega Hyper, sa selvfølgelig JA te dette her. kjente eg ble litt mer nervøs når eg sko opp, mn og fordi min presentasjon va sååååå crappy iforhold te han så presenterte Bangladesh og Patchala. og eg va sist. så ja.. mega confidence boost...mmmhhmm...-_-'
men d va ganske koselig og eg glede mg masse nå te å begynna på oppdragene. den første begynne imårå. så må tidlig i seng ;)

sov godt folkens.

over and out!

Bangla, Videoblogg dag1

2009-10-31T00:24:00.001-07:00

Her er videoblogg med oppsummeringer fra reisen og den første dagen i Dhaka.

Dag 1 i Bangladesh

2009-10-30T23:33:00.000-07:00

Ettersom vi er ca de eneste hvite i denne byen blir vi stirra i hjel av alle. Dette er forsøk nr. 1 på å prøve å "blende" inn.

- Mats

Forberedning, Pakking Og Innsovning.

2009-10-28T17:06:00.000-07:00

Nå sitter jeg og Torleif i Hallen på hovedbygget alene, klare for Bangladesh. Nesten alt er pakket. Bortsett fra noen små ting ( Alle bokserne mine henger blandt annet klisblaute nede i kjellern til tørk. Men det er jo 5 timer til vi reiser, så de tørker vel.)

Av Forbederedelser har vi gjort ca null. Vi har tatt noen vaksiner og kjøpt inn random crap som ivar sier vi kanskje kan trenge. Jeg kjøpte meg blandt annet ett forstørrelseglass. Du vet aldri helt hva man trenger på en tur til Asia.

Pakkingen gikk bedre en planlagt. Jeg har brukt rundt 2 timer på "pakking", hvor ca 20 min er effektiv pakkearbeid. Ellers har jeg blitt hindret av Torleif eller Tomas. Men sånn er internatlivet, vi kommer oss liksom ikke så fort frem.

Torleif har kun pakket det han mener han trenger.

Dagens Videoblogg:

Pakking!

2009-10-28T12:14:00.000-07:00

Okai.
nå er det 9 timer til før vi må møte utenfor hovedbygget, pakket og med alt utstyre vi skal ha med oss.
har vært i butikken og kjøpt:
- diverse jente greier.. hmmm.. =P
- hodelykter til 150 kr. (rema 1000) Det enkle er ofte det beste ^^,
- solkrem
- skrive blokk og penner.
MEN HOVED SPØRSMÅLET ER!!:
har jeg pakket???
NEI.
siste vask er på nå, har sortert litt ut ting jeg skal ha med. men mangler enda litt
stresser med å få photoshop på Pcen, mn det tar syyyykt lang tid.
rydder Pcen for plass, treeeeiiiigt.
og så er det å laste ned musikk så jeg kan høre på i en måned uten å gå helt berserk.
ellrs så sliter jeg litt ja.. haha.
men pakkingen tar en halvtime, max.
problemet er å huske alt jeg må ha med meg.
Ivar har heldigvis Passet,bilettene og visumet. så det slipper jeg å tenke på. ihvertfall til vi kommer oss til Gardemoen imorgen tidlig.
Det har ennå ikke kommet opp for meg at vi reiser. OM 9 TIMER!!!
men det går bra det =D

over and out!

Trøbbel før avreise

2009-10-28T03:38:00.000-07:00

Hei!

Ivar sier: alt som kan gå galt, vil gå galt når det passer dårligst.

Det var akkurat det som skjedde med meg. To uker før avreise klarte noen å miste kameraet mitt i bakken, og samme dag kræsjet harddisken min. På toppen av det hele hadde jeg dovask. Jeg var virkelig overlykkelig den dagen...

Jeg tror jeg må ha dårlig karma eller noe... eller kanskje Odas ulykkesforbannelse har smittet over på meg?

Men på den positive siden skjedde dette før turen og ikke i Bangladesh (takk og lov!), så

nå gleder jeg meg bare til å få all pakkingen vel overstått, og slappe av på flyet (det kommer til å bli nok av tid til det, 16 timer!).

Hanna var så grei å fikse Pc´en min, og i går fikk jeg tilbake kameraet mitt :-) Om jeg nå bare kunne finne den eksterne harddisken min...

2009-10-28T03:26:00.000-07:00

Hallo alle sammen.
Nå er det under 24 timer til avvreise til Bangladesh.
Jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier vi alle gleder oss, men og gruer oss litt.
Jeg er egentlig livredd, haha. Jeg forstår nå at jeg fatter ikke at jeg har kommet meg oppi dette opplegget. Det er helt sykt. men jeg tror vikelig at det er verdt alle pengene, og den opplevelsen vi får der nede kommer til å gå videre med oss resten av vårt liv.
Mangen av oss har ennå ikke pakket, inkludert meg, men det kommer et fint innlegg om det senere. =D
Det eneste jeg synes er dumt er at ikke hele klassen skal være med. vi må etterlate 6 global elever alene. de kommer til å bli savnet, men de valgte Vietnam/kambodsja turen og det er flott, jeg kunne ønske selv at jeg kunne være med på begge, men disse turene koster Flesk! så man må velge og vrake, de fleste av oss uansett. hehe.
jeg håper alle som leser bloggen vår, får god insikt på hva vi gjør der nede, og hvordan vi har det. Dette blir en ekstremt spennende tur, og selv om jeg selv ikke er helt mentalt eller fysisk klar til denne turen, så skal jeg dra og klare dette. Jeg gleder meg spesielt mye til den 16 TIMERS flyturen ned til Bangladesh...wææææ... Kortstokk anyone!!!