det rareste var nok å klara å sova i myggnetting. litt ubehagelig klaus effekt, men nå etter 1 mnd så er det blitt en vane, men vi har hatt våre stunder i rommet hvor vi har veldig lyst å bare rive den ned, hehe
susanne så har lagt seg under sin myggnetting der ja.
etterhvert så me fekk flytta in i de fine hotell rommene våre så var det jo viktig å bli kjent med bangla elevene så vi skulle jobbe sammen med. så vi alle ble tatt med på en tur til en av de eldste by delene i Bangladesh om jeg ikke tar helt feil. Panam City. var ikke så mye igjen av byen da, men masse folk, det var det.
det var en veldig interessang dag og en veldig varm dag i tillegg. Det har tatt sin tid å bli vandt med varmen her nede, men vi har og vært så heldig med sesongen. for nå er det jo høst og på vei å bli vinter her, så det blir kaldere og kaldere, til min egen overraskelse så har det begynt å bli rimelig kjøling de siste dagene her. men det er vel like greit siden vi skal hjem om noen få dager og der er det sikkert garantert enda kaldere.
Når workshopen sko begynna så var det jo en bli kjent fase, og det var ganske gøy, tok masse tulle bilder og vi ble delt in i gruppene så vi skulle holde oss til resten av måneden. vårt første oppdrag hva å finne spesifikke plasser rundt i Dhaka og vi måtte hoppe i bildene våre med alle medlemmene i bildet.
her er Gruppe 4 ja.. oh yeah! og ja, jeg ser helt mongo ut, og den dumme lappen er allti i veien. på alle bildene vi hopper på.. -_-
det var ganske gøy å reise rundt i et fremmed land med egentli fremmede mennesker og se Bangladesh.
Etter bli kjent fasen så begynner selveste workshopen. og det første oppdrage vi får eg å ta portretter så har noe med temaet så hver gruppe har fått. MIN gruppe, altså gruppe 4 fikk YOUTH & FASHION.
Jeg fikk litt sånn å nei følelse i meg, jeg hater egentli fashion men det var temaet vårt, så oooh boy!
portrettene derimot de ble litt ja, feil. Vi alle var ganske usikre på om vi måtte ta portrett bilder av folk innenfor temaene våre og aldergruppen (15-36) så vi ringte Joseph.(søteste fyren på Patshala, bryr seg om alle og hjelper til) han sa vi skulle bare ta portretter. så MIN gruppe gjorde det. vi tok portretter, sånn generelt.
Her e ett av mine portretter som jeg leverte in til evaluering. Selvfølgelig fikk min gruppe litt kjeft siden vi spurte joseph som ikke er en lærer i stedetfor en av lærerene som visste hva vi skulle gjøre. så nesten ingen av bildene våre var gode nok. typisk! så vi lærte etter den dagen at vi må være ganske nøye, for de hugger av oss hodet på evaluering. De er endel mye mer strengere enn hva Ivar har vært med oss før vi kom hit, hehe.etter assignment 1 som var portrett bildene så skulle vi begyne på assignment 2. som var enda mer rettet til konseptet vi skulle lage til vårt tema. VI ALLE sleit med å lage et konsept som va konkret nok og god nok for lærerne her. det var ganske frustrerende mange ganger for vi visste ikke helt hva vi skulle gjøre. Dette er og en fin tid å bli syk! Jeg tror ALLE jentene har vært syke utenom ROZA! Og Susanne har nok vært den så har vært verst syk, stakkar, mn hun har hatt mamma 1 and mamma 2 til å hjelpe henne + Ivar. hehe. (mamma 1 = Therese, mamma 2 = Jenny ) ^^.
Når det gjelder guttene så har:
Mats
Dan
Vegard
Torleif (benekter fortsatt )
vært syke. de andre tror jeg har bare hatt diare som det værste. men ja.
Jeg har hatt en og en ganske rar tur her borte når det gjelder med gutter. jeg har fått mer roser enn noen gang i hele mitt liv!
en av bangla elevene Arfun spurte meg på date til en konsert vi alle var invitert til, og jeg sa ja, og jeg tok det som for tull og Arfun er ikke den personen du tar seriøs heller. men akkurat den kvellen så var jeg vond i magen og jeg ville jobbe ferdi med konsepte mitt så jeg gikk ikke. Når de som var på konsertene kom tilbake så kom ingrid in på rommet til meg,jenny og susanne og ga mg en BUKETT!! hun sa at Arfun hadde kjøpt de til meg og var ganske lei seg for at jeg ikke kom.
Jeg fikk latterkrampe og følte mg sykt skyldi samtidi. Jenny hadde latterkrampe minst i 40 min!!!!
og det var Roser han hadde kjøpt!!
jeg satte dem i vann, men de døde ganske fort =/De andre rosene jeg har fått og JEG ELSKER DEG ordene kom fra Vashkor. han hadde fått en charity rose og gav dem til meg og sa jeg elsker deg. Bangla folka har blitt litt gode i norsk, spesielt Vashkor. han får til uttalelsene ganske bra. så det var nummer 2, og så den siste var Anders, han gav meg en rose og. vett ikke om den telle, fordi det var samme rose som Vashkor gav meg..xD
men ja. sånn har det gått..=P
Det morsomme med å ha et konsept klart er å finne ut hvor vanskelig det er å utføre den!
Mitt konsept ble til slutt om Upper Class Fashion. så jeg reiste til rikmans strøket og hang med masse berømte stylister,modeller,skuespillere osv... Det var ganske interressangt, jeg fatta ikke en dritt når de snakka til meg, for de fleste søkka i engelsk, men han ene stylisten jeg skulle ha konsepte mitt på kunne engelsk rimeli godt, så han oversatte til meg mange ganger.
første shooting dagen min var ganske gøy. Måtte reise 40 min med Dan Til Ghulshan area. (rikmans strøket) for å så bli kjent me stylisten og de folka han jobber med. jeg var gangske nervøs, men det gikk jo helt topp. Det er en av de tingene jeg har merket, Bangladesh folk er eksremt hyggelige, de vil bare hjelpe, som regel.
Men uansett, stylisten Quazi tok meg med til en fashion designer som hadde en butikk. han var ikke der, men Quazi insisterte på at jeg skulle bli kledd opp i en Sari (tror det staves sånn) jeg ble litt sånn, eeehm. jeg kan bare ta 120 bilder per dag og de ska bli bortkasta med bilder av meg i kjole. hmmmmm....
jeg hadde ikke noe valg, han bokstaveligtalt bare begynte å kle på meg kjolen. jeg visste ikke helt hva jeg skulle gjøre.
her ble resultate.:
Der sitte eg med kjolen. Quazi klagde på meg at jeg måtte ha beina igjen. men de ville ikke være limt sammen i all evighet. jeg fikk jo helt latterkick og tenkte bare på at mamma hadde vært så fornøyd om hun hadde sett meg nå!. kan takke Quazi for dette minne. elsker bilder !!! =P(fornøyd nå mamma?!)
vi har hatt 3 dager shooting og 3 dager til re-shooting. jeg brukte de dagene til å ta bilder og å være syk. wooohoo.
det som jeg likte mest av shootingen var på den siste dagen. Da var det FOTOSHOOT med MODELLER som skulle være BRUDER.
her ser du makeup artisten så gjør noen finishing touches på "bruden". Jeg kjeda meg skakk i hel mange ganger for det tok jo bare 4 timer for å sminke dem begge. og 90 % av den tiden var for å ta på foundation. jeg bare ventet på fargene. som var ganske fine:
-Gull
-Rosa
var ganske imponert. spesielt på modellene. de sitter jo bare der i timer og timer. og så er det ikke lite sminke heller, det er jo et helt tonn rett på fjeset. de ser jo ut som dukker!.
så jeg fant ut etterhvert at konsepte mitt til utstillingen skulle være om disse dukkene (modellene)
så etter mange timer med venting og tålmodighet så kom vi endeli til fotoshooten.
dette er ett av bildene jeg tok mens de var i studio. der var en annen fotograf der som skulle ta seg av den ekte photoshooten. så jeg bare gikk rundt for å ta bilder uten blits. woohoo.dette ble nok det beste, og det bilde jeg skal ha i utstillingen idag.
det var litt om bangladesh for meg. kl. er nå 03:07 her og jeg skal nå legge meg.
god natt og ses hjemme om 3 dager ^^,
Batteridøra var skrudd fast, men da kom endelig spenstkortet til nytte
Ganske awesome.. 
