Eirik & Vegards Togtur.

På tirsdag valgte jeg og Vegard og ta oss en liten utflukt for å ta noen bilder. Vi skulle egentlig komme oss til havna, eller elva. Men det skjedde ikke. Vi prøvde å vise oss frem på kartet med å peke på havna. CNG(Auto Richza) kjørte oss ett helt annet sted. Vi valgte å bare sitte på å se hvor vi havnet.

Vi ble sluppet av ett sted hvor solid bakke ikke lenger var ett begrep. Bakken bestod hovedsaklig av nedtråkket gress, kål og søppel. For førstegang på lenge følte vi oss egentlig veldig som de "eneste" hvite igjen. Men bit på, vi spaserte litt bortover. Da etter 10 minutter fant vi en togbane, som gikk rett igjenom. Og folk bodde langs togbanen.

"Lets walk along the railroad" Sier Vegard.
"Allready ahead of you" Sier Eirik mens han allerede er på vei inn.

Vegard homper nølende etter. (Haha.)

Når vi har gått ca 5 meter langs toglinjene kommer det masse unger rundt oss som begynner å føge etter oss. De klapper og Jubler. Noen diskre inngang til togsamfunnet fikk vi ikke. Disse ungene følger etter oss ca 30 meter før noen ungdommer kommer å truer de med stein og vil kaste stein på dem hvis de følger etter oss. Ungene stikker, Ungdommene følger etter oss. Vi begynner å ta bilder.

Vegard er i fullgang med fotoshoot av noen bangladesh folk.

Så snille og veloppdratte som vi er, viser vi bildene etterpå. Selvom de fleste bildene er maks dårlig komponert, Alt formye folk inne i bilde, kanskje litt bom på eksponering, Og personene har falskere smil en Onkel skrue. Så blir de veldig glade når de får se bilde av seg selv, og det ser ut som dagen dems er fullkommen. Bare hyggelig :)

Vegard foran litt av mengden som følgte etter oss. Selvom de bor langs en toglinje, og det paserer ett og annet tog forbi hvert 15 minutt. Ser det ut som de koser seg. Iallefall når de kan bli tatt bilde av

.

Barna som sitter på toppen av togene blir også like gale. "Strike a pose" før toget har gått forbi. Sant skal sies så er ikke togene her så moderne at de går noe fort, så man for god tid til å ta bilder av evt unger som jubler og hoier oppå toget.

Det hører med til historien at langs togbanen gikk det veldig mange gjeiter også. Disse gjeitene var velig pene, og syra. De var nemmelig spraytagget. Rosa.

Men selvom de lever langs toglinjer var det veldig morsomt å se hvordan de velvillig poserte for bilder. Nå skal sant sies at de var så gira at vi nesten ikke fikk velge hvem vi skulle ta bilde av. De pekte på alle nye som kom i gjengen og sa masse rart på bangla. Jeg gjetter det var noe som "Ta bilde av han/ho/de/det/den/dem/

Kjører litt laidback western style.

Vi fikk jo også show og akrobatikk av de sprekeste ungene. Dette var VELDIG gøy at vi tok bilde av, for det å se på seg selv når du står opp ned var utrolig morsomt for de. Og vegard kommanderte ungene rundt og opp på objekter som en dreven ressigør.

En fornøyd vegard, mens tilskuerne venter spent på resultatet. Dette ga meg en 5 minutters mulighet til å faktisk få litt pusterom. Takk Vegard.

Det var en veldig morsom og gøy tur, selvom vi ikke fikk så veldig mye bra bilder. Men det var virkelig morsomt å se hvordan de som lever i en togbane, og ikke har så mye overlever og storkoste seg, iallefall når vi kom på besøk.

Denne lillepjokken bestemte seg selv for å være min guide og reiseleder. Han valgte fint ut folk og objekter jeg skulle ta bilde av, men også hvem jeg ikke skulle ta bildet av. Vi hadde en veldig koselig samtale om tog og busser. Det var iallefall det jeg snakket om, mens vi gikk der. Jeg tror han snakket om det samme. ;)

Når vi bestemte oss for å dra tilbake til hotellet, var det en av de i gjengen som følgte etter oss, som bestemte seg for å virkelig følge etter oss. Han hadde litt mer staslig tøy enn de andre. Og var veldig snill. Selvom han ikke pratet engelsk. Han følgte oss til en CNG, pruta den ned til 100taka. Og satt seg i den og følgte oss helt til hotellet. Som var ca 40 minutter med CNG. Når vi kom frem til hotellet viste oss han tre id kort. Ett for han, ett for moren og ett for faren hans. Alle stod det "Gouverment of Bangladesh" pluss masse rareting på Bangla. Det var litt stilig. Når vi stod uten for hotellet tok vi han i hånden, Takket for oss og gikk inn. Han smilte og tuslet nedover gaten.

Jeg delte også ut hele røyk pakka mi halveis ufrivillig på togbanen.


Det var en gøy tur. Og vi skal rekke iallefall en til før vi reiser hjem;)

Nå er det på tide å begynne å skrive captions til storyen min.